Helsedirektoratets nye rapport, som er basert på forskningsdata fra 32 millioner mennesker, viser at vi har undervurdert gevinstene ved fysisk aktivitet. Helsegevinstene ved fysisk aktivitet- både på individ- og befolkningsnivå er altså større enn tidligere antatt. Det er heller ikke så mye som skal til. For eksempel viser rapporten at dersom en inaktiv 20-åring for begynner å gå en rask spasertur på 10-15 minutter hver dag, vil vedkommende kunne forvente å få åtte ekstra friske leveår. Det er heller aldri for sent å begynne med en mer aktiv livsstil. En inaktiv 60-åring som begynner å bevege seg litt mer vil også kunne forvente å få en betydelig helsegevinst, både fysisk og mentalt. Rapporten understreker viktigheten av å prøve å øke nordmenns aktivitetsnivå, som er mildt sagt labert. Kun tre av ti oppfyller helsemyndighetenes anbefaling for fysisk aktivitet. Fysisk aktivitet er medisin og vi må bruke alle tilgjengelige arenaer i samfunnet, som nærmiljø, skole og arbeidsplass, for å bidra til å få flere nordmenn, både unge, voksne og gamle, i aktivitet. Rapporten viser at vi har et uutnyttet forebyggingspotensiale som vil gi enorme gevinster både på individ- og samfunnsnivå.
Vi forebygger nesten ikke
Vi har strengt tatt ikke et helsevesen i Norge, men et sykevesen. Omtrent 97 av 100 norske helsekroner går til å reparere skader og sykdom som allerede har inntruffet. Forebygging, som både er mer effektivt og rimeligere enn å behandle, blir avspist med smuler. Når vi samtidig vet at 90% av sykdomsbyrden i Norge er ikke-smittsomme sykdommer (som f.eks. kreft, hjerte- og karsykdommer og diabetes type 2) som i stor grad kan forebygges, er det vanskelig å forstå hvorfor politikerne våre ikke prioriterer annerledes. Andelen eldre og kronisk syke i samfunnet er raskt økende. De totale helseutgiftene våre har passert 400 milliarder kroner i året. En drastisk kursendring med mer forebygging, for å behandle mindre, er helt nødvendig. Kun slik kan vi forhindre at vi i løpet av noen tiår vil havne i en situasjon hvor de totale helse- og trygdeutgiftene blir så store at vi risikerer at helsevesenet vårt, og faktisk hele velferdssamfunnet kneler. Selv oljefondet vårt vil ikke være tilstrekkelig for å absorbere disse økte kostnadene.
Tre forslag til kursendring-for folkehelsen:
1. Politikerne må investere i folkehelse
For hver krone vi investerer i forebygging kan vi forvente å få tilbake 14 kroner. Du behøver ikke være aksjemegler for å se at dette er en svært god investering. Allikevel blir noen av de beste folkehelsetiltakene våre, som det å innføre en times fysisk aktivitet i skolen og et gratis, sunt skolemåltid hver dag, skrotet av politikerne våre, gang på gang. Også i år ble disse forslagene, som var en del av Hurdalsplattformen, puttet i skuffen av regjeringen for å spare penger. Samfunnsøkonomisk er dette i beste fall uklokt, i verste fall vitner det om grov økonomisk uforstand. Ved å ikke gjøre disse relativt små investeringene i folkehelsen kan vi forvente å få formidable kostnader i framtiden. Å la barn få lov til å bevege seg litt mer på skolen er ikke spesielt dyrt. Inaktivitet, derimot, det koster. De totale kostnadene ved inaktivitet i Norge er estimert til omtrent 239 milliarder per år. Sannsynligvis vil det å innføre et vedtak om at alle norske skolebarn er garantert minst én time med fysisk aktivitet hver dag, være det viktigste folkehelsetiltaket siden Røykeloven. Kjære politikere - hva venter dere på?
2. Du og jeg MÅ bidra!
Vi nordmenn er ikke så aktive og sunne som vi liker å tro. Mer enn 70 prosent av oss er inaktive og beveger oss mindre enn de anbefalte 150 minuttene i uken. Sju av ti er overvektige, og mer enn to av ti har sykelig overvekt. Tallene er nedslående, og viser et Norge i fysisk forfall. Faktisk er Norge, målt ved andelen av befolkningen som er sykemeldt eller ufør, verdens sykeste land. De fleste sykdommene som rammer oss kan vi være med på å forebygge, blant annet ved fysisk aktivitet og kosthold. Og det er mye mindre som skal til enn det mange tror. Litt mer bevegelse i hverdagen, for eksempel en halvtimes treningsøkt eller en spasertur et par ganger i uken, eller å bytte ut en usunn matvare med en litt sunnere, vil kunne bidra mye til både din helse og folkehelsen. Ikke bruk tid til å klekke ut det perfekte treningsprogrammet eller kostholdet, det er det nemlig ingen som klarer å følge. Den beste endringen er den du får til, og absolutt alle monner drar. Litt er alltid bedre enn ingenting!
3. Innfør trening på «grønn resept» i helsevesenet
Trening er medisin. Det er godt dokumentert at regelmessig fysisk aktivitet er et svært effektivt verktøy for å forebygge og behandle over 25 alvorlige, kroniske sykdommer som rammer oss. Til tross for dette er «trening som medisin» den glemte behandlingen i helsevesenet. Vi bruker den nesten ikke. I dag kan fastleger henvise pasienter til medikamentell eller kirurgisk behandling i spesialisthelsetjenesten, uten at pasientene betaler mer enn en liten egenandel. Resten dekkes av det offentlige. Henvisning til trening må pasientene betale selv. Det må vi gjøre noe med. Fastleger må i fremtiden kunne henvise pasienter med livsstilssykdommer eller økt risiko for å få dem, til veiledet fysisk aktivitet, med refusjon. Det vil gjøre mer for folkehelsen (og samfunnsøkonomien) enn noe annet tiltak i helsevesenet.
FNs tredje bærekraftsmål er god helse og livskvalitet. Som et ledd i dette har Norge forpliktet seg til FNs og WHOs mål om å redusere for tidlig død av ikke-smittsomme sykdommer med 33 % innen 2030. Manglende satsning over tid på forebygging og folkehelse gjør at vi har en lang vei å gå for å nå dette målet.
La 2024 blir året for det «sunne skiftet», der vi sammen endrer kurs og gjenreiser den norske folkehelsen!
10 tegn på overtrening, 5 grunner til at du må unngå det og 8 råd på veien!
Trening med mening!